索馬裏首都發生汽車炸彈襲擊至少5人死亡

En nettside, ogs? kalt webside, er et dokument p? World Wide Web som ?pnes i en nettleser. Oftest vises nettsider p? en dataskjerm, men de kan ogs? leses opp. De fleste nettsider inneholder tekst, bilder og grafikk som er lenket til andre sider med hypertekst. En enhetlig samling av nettsider under samme domenenavn kan utgj?re et nettsted. Nettsider har vanligvis navigasjon for ? kunne komme seg videre til andre nettsider p? nettstedet.
Nettsider skrives oftest i markeringsspr?ket HTML. HTML har et sett mark?rer som f.eks. indikerer hva som er overskrifter i et dokument. HTML5 er den mest brukte dialekten av HTML. CSS brukes for ? beskrive presentasjon av nettsiden, og JavaScript brukes dersom siden skal v?re mer aktive enn det HTML alene kan tilby. Ofte bruker web-utviklere rammeverk som automatiserer mye av kodingen.
En nettleser er et dataprogram som henter nettsider og viser dem fram for brukere. Nettlesere kan ogs? hente filer fra lokale datanett eller brukerens egen datamaskin. Kommunikasjonen foreg?r vanligvis over hypertekstoverf?ringsprotokollen HTTP.
En nettside kan best? at en manuelt skrevet HTML/XHTML lagret p? en webserver, dette kalles en statisk nettside. Nettsider kan ogs? v?re dynamiske hvor en webserver konstruerer et HTML/XHTML dokument med hjelp av en serverside programmeringsspr?k slik som PHP eller ASP.NET.
Dynamiske nettsider kan ogs? konstrueres med hjelp av JavaScript gjennom metoder som AJAX hvor serveren sender XML eller JSON til nettleseren.
P? norsk forveksles ordet nettside av og til med nettsted, ved at spr?kbrukere er upresise p? om de refererer til alle nettsidene p? et domene, eller om de refererer til bare en enkelt side. Dette tilsvarer omtrent ? blande hva som er hva av en bokside og en bok.
Utvikling av nettsider
[rediger | rediger kilde]Nettsider blir utviklet av webutviklere, og en enkelt nettside kan gjerne bli skapt av flere utviklere p? en gang. N?r man betaler for ? f? produsert en nettside, blir dette ofte gjort av et st?rre team med b?de front-end-utviklere, back-end-utviklere og skribenter med spesialisering innen SEO. Kostnaden av en nettside varierer vanligvis fra 5 000 til 50 000 kroner for sm? og mellomstore bedrifter.[1] Noe av prisen kan p?virkes av om man bruker et byr? eller en freelancer. St?rre selskap har ofte egne utviklere som utvikler og administrerer sidene sine.
HTML, CSS, JavaScript og PHP er de mest brukte spr?kene innen konvensjonell webutvikling. Selv om mange l?rer seg disse spr?kene, blir n?tidens nettsider ofte utviklet med et publiseringssystem (engelsk: Content Management System).[2] som WordPress, Wix eller Squarespace der WordPress er den desidert st?rste med over 40% markedsandel[3][4]
Innholdsstruktur
[rediger | rediger kilde]To tiln?rmelsesm?ter til utvikling av nettsteder er lang og kort struktur. Kort struktur presenterer leseren med lite informasjon per side, og alt innhold er delt over flere individuelle nettsider. I en lang struktur er alt samlet p? én og samme side hvor leseren kan scrolle nedover for ? lese mer. Den lange strukturen kan ogs? tilby intern navigering.
Kort struktur gj?r det mulig for eierne av nettsiden til ? gj?re et direkte inntrykk p? leserne, i tr?d med studier som viser at lesere av nettsider bare leser 20 % av teksten p? en nettside.[5] Med en lang struktur er det mulig ? tilby en innholdsrik del med informasjon til leseren, og gjennom dette gj?re det lettere ? bli kjent med nettsiden og dermed bygge tillit.[6] Brukere bruker 80 % av oppmerksomheten sin p? det f?rste de ser p? en nettside, mens de bruker bare 20 % n?r de begynner ? scrolle ned.[7]
Lang struktur pleier som regel ? rangere bedre i s?kemotorer, siden den tilbyr mer tekst, og dermed genererer flere s?kbare n?kkelord. Noen nettsider benytter seg ogs? av en blanding av de to strukturene, men det er som regel nettsider som er sv?rt innholdsrike og tilbyr mye variert innhold, som for eksempel nettsider for universiteter.
Filtillegg
[rediger | rediger kilde]Statiske nettsider har vanligvis filetternavnet .htm
eller .html
. Dynamiske nettsider har som regel filetternavn som reflekterer teknologien som brukes p? serveren, f.eks. PHP med filetternavnet .php
. Disse teknologiene sikrer at (X)HTML og andre tekster blir gitt til nettleseren p? samme m?te som for statiske nettsider.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ?KRSWEB | Webutvikling | SEO | R?dgivning?. KRSWEB. Bes?kt 16. desember 2023.
- ^ Parfitt, T. (2012). ?The Future of CMS - 5 Trends to Watch?. Netcel. Arkivert fra originalen 7. mai 2012. Bes?kt 19. februar 2013.
- ^ Ansari, Maria (2. mai 2021). ?2023 WordPress Market Share: How Popular is it??. Barn2 Plugins (p? engelsk). Bes?kt 16. desember 2023.
- ^ Farrington, P. A. og Jones, K. M. L. (2011). Using WordPress as a Library Content Management System: A Library Technology Report. Chicago, IL, USA: ALA Editions.
- ^ Jakob Nielsen (6. mai 2008). ?How Little Do Users Read??. Nielsen Norman Group. Bes?kt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (1. september 1997). ?How Users Read on the Web?. Nielsen Norman Group. Bes?kt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (22. mars 2010). ?Scrolling and Attention?. Nielsen Norman Group. Bes?kt 16. november 2016.