db是什么

M? ikke forveksles med Macau (Rio Grande do Norte).

Macao
中華人民共和國澳門特別行政區, Regi?o Administrativa Especial de Macau da República Popular da China
百度 我们经历过一次印象深刻的痛苦或者快乐的事件后，日后会不自觉地再次制造类似情境，重复体验当时的情绪。 Flagg Riksv?pen
Grunnlagt		20. desember 1999
Tidssone		UTC+8
Postnummer		999078
Areal  – Totalt		Rangert som nr. 236 115,3 kvadratkilometer
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 169 682 100 (2021)
Bef.tetthet		5 915,87 innb./kvadratkilometer
H?yde o.h.		22 meter
Guvern?r		Ho Iat Seng
Offisielle spr?k		portugisisk og kinesisk
Uavhengighet fra		Overlevert fra Portugal til Folkerepublikken Kina 20. desember 1999
Valuta		Macaoisk pataca (MOP)
ISO 3166-kode		MO
Toppniv?domene		.mo
Landskode for telefon		+853
Macao p? Commons

Macao (Machiao; 馬交, p? portugisisk Macau) er en spesiell administrativ region p? en liten halv?y og en utenforliggende dobbelt?y i det s?rlige Kina, 65 km vest for Hongkong. Byens fulle og formelle navn p? portugisisk er Santa Nome de Deus de Macau. P? mandarin heter Macao ogs? àomén (澳門). Macao er ogs? kjent som Magok (媽閣廟), Haojing'ao (壕鏡澳), Xiangshan'ao (香山澳) og Liandao (蓮島 ?Lotus?ya?). Befolkningen er p? 650 834 (2016).

Byen var styrt av Portugal i 442 ?r og var den eldste europeiske kolonien i ?st-Asia.

Siden byen ble gitt tilbake til Kina i 1999, har Macao (videre)utviklet industrier som tekstiler, elektronikk og leket?y, og en betydelig turistindustri s?rlig knyttet til kasinoer. Byen har et vidt spekter av hoteller, feriefasiliteter, stadiumer, restauranter og kasinoer – de fleste bygget etter 2000. Macao har sterke ?konomiske b?nd med Hongkong og hele regionen ved Perleflodens delta. Byen har en sterk infrastruktur og tilbyr gode finans- og banktjenester.

Historie

Keisertiden

I Qin-dynastiets tid (221–206 f.Kr.) var Macau, da en ?y, del av Panyu fylke i distriktet Nanhai i det som i dag er provinsen Guangdong. Under Jin-dynastiet (265–420) var omr?det del av fylket Dongguan, og Nanhai og Dongguan alternerte om ? ha det administrative overoppsynet der. I 1152 (under Song-dynastiet, 960–1279) var det identifisert som del av det nye fylket Xiangshan.

Siden 400-tallet seilte handelsskip mellom S?r?st-Asia og Guangzhou, og anl?p ofte Haojingao (dvs. Macao) for ? ta ombord ferskvann og mat eller s?kte ly for v?ret. Dignit?rer fra det s?rlige Song-dynastiet og et f?lge p? ca. 50 000 tilhengere var de f?rste innbyggere i omr?det som man kjenner til fra historiske kilder. De s?kte tilflukt rundt Macao fra de invaderende mongolene i 1277. De klarte lenge ? forsvare sine bosetninger der.

Mong Há har lenge v?rt sentrum for kinesisk bosetning p? Macao og stedet der det som kan ha v?rt regionens eldste tempel l?. Det var en helligdom viet til den buddhistiske barmhjertighetsgudinnen Guanyin.

Hoklo-b?tfolket var de f?rste som viste interesse for Macao som handelssenter for de s?rlige omr?dene. Under Ming-dynastiet (1368–1644) dro fiskere til Macao fra forskjellige deler av Guangdong og fra Fujian, og bygde A-Ma-templelet der de bad om trygg ferd til sj?s.

Portugisernes styre frem til 1800-tallet

Portugiserne kom til den lille Macaohalv?ya (som ?ya var blitt til) i f?rste halvdel av 1500-tallet. Portugisiske handelsmenn hadde f?rst gjort landfall i Shantou og i Ningbo, men ble tvunget til ? oppgi sine handelsstasjoner der.

I 1535 fikk portugiserne rett til ? ankre skip i det som i dag kalles Macaos indre havn, mot s?r p? vestsiden av Macaohalv?ya, og drive handel der. I 1552 eller 1553 fikk de lov til ? g? i land og sette opp noen lagerskur, slik at de kunne t?rke ut varer som var blitt utsatt for sj?vann. At de ogs? kunne overnatte p? land skyldes at kineserne var takknemlige for deres innsats mot de japanske piratene langs kystene. De kunne n? bli mellommenn for handelen mellom Kina, Europa og Japan.

Macao i ?stasiahandelen

Macao ble grunnlagt som en permanent portugisisk handelsstasjon og bosetning i 1557. De f?rste byggeprosjektene var en kirke og noen festningsverk. Men kineserne krevde forel?pig ingen leieavgift; det begynte f?rst i 1582. I 1580 ble Macao ogs? gjort et katolsk bispesete av pave Gregor XIII.

Byen ble et viktig handelssentrum. N?r Kina tolererte opprettelsen av det som ble et portugisiskstyrt st?ttepunkt, var det if?lge portugisiske historikere i stor grad fordi landet hadde grunn til ? forvente seg at portugisene klarte ? bekjempe sj?r?veriet i denne delen av kysten. Sj?r?verne var b?de japanere og kinesere. Noen kinesiske historikere har begynt ? s? tvil om denne versjonen, og hevder at historiske kilder tier om et sj?r?verproblem i dette omr?det p? den aktuelle tiden, og antyder at det i stedet kan ha v?rt lokal kinesisk korrupsjon som muliggjorde at portugiserne ved pengegaver klarte ? etablere seg p? halv?ya.^{[trenger referanse]}

Kontakten inn i Kina fra Macao var vanskelig; faktisk var den forbudt. Ikke desto mindre var det allerede i 1565 tusener av kinesere i byen, hvorav fem tusen som var blitt kristne.

Byen blomstret, og dette var en viktig grunn til at Nederland gjorde gjentatte fors?k p? ? erobre byen p? 1600-tallet. I 1670 leaset Portugal territoriet fra Qing-dynastiets Kina, skj?nt det ikke var noe formelt suverenitetsskifte.

Etter henholdsvis f?rste (1839–42) og andre opiumskrig (1856–60) okkuperte Portugal ?yene Taipa og Coloane i henholdsvis 1851 og 1864. Dette var noen sm? ?yer s?r for Macaohalv?ya. I 1887 undertegnet Portugal og Kina avtaler, der Kina formelt gav portugiserne rett til ?evig okkupasjon og regjering av Macao?; Portugal forpliktet seg p? sin side ? innhente Kinas godkjenning dersom man ?nsket ? overdra Macao til noe annet land.^{[trenger referanse]}

Macao mistet mye av sin status da britene grunnla Hongkong like ved.^{[trenger referanse]}

1900-tallet

I 1928 inngikk Kuomintangregjeringen (Republikken Kina) og den portugisiske regjering ?den sino-portugisiske vennskaps- og handelsavtale?. Den tok kun for seg noen sp?rsm?l vedr?rende tariffer og handel, men tiet om Macaos status. Dermed vedvarte situasjonen slik den hadde v?rt siden 1887. I 1938 okkuperte portugisiske styrker ?ya Hengqin, der det allerede var bosatt portugisiske misjon?rer. Henquin ble okkupert av japanerne i 1941 og tilbakef?rt til Republikken Kina ved utgangen av annen verdenskrig.

Etter den portugisiske revolusjonen i 1974, som bragte et venstreorientert styre til makt i landet, opprettet Kina og Portugal diplomatiske forbindelser og begynte ? forhandle om Macaos status. Portugal var da stemt for ? returnere Macao til Kina, men kineserne (Folkerepublikken) var ikke interessert i det da, og bad Portugal fortsette ? styre byen. I 1976 ble dermed Macao definert av Lisboa som et kinesisk territorium under portugisisk forvaltning, en definisjon som kineserne formelt sluttet seg til (skj?nt ved ? understreke at det var en midlertidig situasjon) ved en avtale med Portugal i 1979. Etter ytterligere forhandlinger i 1987 besluttet man at Macao skulle overleveres til Kina i 1999, da det ble et spesielt administrativt omr?de.

Overgangen 20. desember 1999

Kart over Macao etter landvinningsprosjektene

Macao fikk etter innlemmelsen i Kina i 1999 stor grad av selvstyre for 50 ?r fremover. Lovverket skulle i stor grad opprettholdes og nye lover trengte ikke godkjennes av sentralregjeringen i Beijing, bare registreres. Det ?konomiske systemet skulle fortsette ? gjelde etter overtakelsen. Macao kunne ogs?, under navnet "Macao, Kina", opprettholde og utvikle forbindelser med fremmede stater og internasjonale organisasjoner.

Macaos ?verste administrative leder er en guvern?r som utnevnes av og st?r ansvarlig overfor myndighetene i Beijing. Den nest-h?yeste stillingen i Macaos styringsverk er sekret?ren for administrasjon og rettsvesen. Denne innehas av Florinda da Rosa Silva Chan.

UNESCOs verdensarvliste

I 2005 ble gamlebyen i Macao oppf?rt p? UNESCOs verdensarvliste.

Geografi

Macao ligger p? den vestre siden av viken hvor mange av utl?pene Perlefloden (Zhujiang) renner inn i S?rkinahavet. Byen er 60 kilometer s?rvest for Hongkong og 145 kilometer s?r for Guangzhou. Den best?r av Macaohalv?ya og av de n? forente ?yene Taipa og Coloane. Halv?ya er dannet av landtungen mellom Perleelvens hovedutl?p i ?st og en av munningsgrenene av Xijiang (Vestelven) i vest. Den grenser til Zhuhai i Fastlands-Kina. Den viktigste grensepasseringsposten mellom Macao og Kina er kjent som Portas do Cerco (Barrier Gate) p? Macaosiden, og som grenseposten Gongbei p? Zhuhaisiden.

Macaohalv?ya var opprinnelig en ?y, men elveavleiringer dannet en tynn sandbanke mot nord som etterhvert ble bredere og bredere. Mange landvinningsprosjekter p? 1600-tallet omgjorde etterhvert Macao til en stort sett flat halv?y, skj?nt de mange bratte h?ydene er med p? ? markere den opprinnelige landmassen. Hele omr?det er tett bymessig bebygd slik at det ikke er noen jordbruksomr?der igjen lenger.

Macao best?r, foruten av halv?ya, ogs? av to n? sammengrodde ?yer, Taipa og Coloane. St?rstedelen av Macao er bebygd. Det finnes ingen stryk eller elver, elvevannet er forurenset, og derfor er drikkevann en mangelvare slik at alt m? tilbringes utenfra.

Demografi

Befolkningsutvikling i Macao

?r	Befolkning
1993	390 000
1994	403 600
1995	415 000
1996	415 200
1997	419 400
1998	425 200
1999	429 600
2000	431 500
2001	436 700
2002	441 600
2003	427 500
2004	465 300
2005	488 100
2006	508 500
2007	531 000
2016	650 834

Befolkning

Macao er et av verdens tettest befolkede omr?der, med en befolkningstetthet p? 21 340 personer per kvadratkilometer.

Av befolkningen i Macao var 88,4 % kinesere i 2016. De st?rste gruppene av utenlandsk opprinnelse stammer fra Filippinene (4,6 %) og Vietnam (2,4 %). 1,4 % var i 2016 av portugisisk bakgrunn.

Spr?k

B?de kantonesisk og portugisisk er offisielle spr?k i Macao. Ellers tales det mandarin, engelsk og hokkien rundt om. Engelsk undervises p? skolene, og er tildels undervisningsspr?k p? universitetsniv?. Ettersom Macao er s? avhengig av turisme og handel er engelsk i ferd med ? bli et viktig fellesspr?k.

Macanesisk, som gjennomg?ende omtales som patuá, er et distinkt kreolspr?k blant de s?kalte macanesere (n? to prosent av befolkningen), men det er bare noen f? macanesere som virkelig har grepet om dette blandingsspr?ket.

Arbeidsstokken

Arbeidsstokken i Macao SAR er for det meste engasjert innen manufaktur, byggebransjen, grossist- og detaljhandel, reparatur, hoteller, restauraner, finansielle tjenester og annen forretningsdrift, offentlig forvaltning, sosialtjenester, kasinodrift, transport, lager og kommunikasjon. I 2006 var det 37 357 arbeidere med gjestearbeiderstatus fra Fastlands-Kina; de utgjorde 57,7 % av alle gjestearbeiderne.

Levetidsforventning, f?dselstall

If?lge en unders?kelse utf?rt av USAs etterretningsorganisasjon CIA, var Macao blant de ti land i verden med h?yest levetidsforventning ved f?dsel. Macaos f?dselsrate, fertilitetsrate og spedbarnsd?delighet er blant verdens laveste.

Bildegalleri

• 
  Bilde fra sentrum i Macao i 2007
• 
  Grand Lisboa i Macao

?konomi

Turisme er Macaos hovedinntektskilde. Kasinovirksomheten st?r for nesten halvparten av inntektene. Casino Lisboa var lenge det st?rste, men i august 2007 ?pnet The Venetian og Wynn Macau planlegger utvidelse. Andre n?ringsveier er tekstilindustri og fyrverkeriproduksjon.

I 2006 gikk Macaos kasinoer etter flere ?rs dramatisk vekst forbi kasinoene i Las Vegas i inntjening. Av casinoenes bruttooverskudd betales 40 % i gevinstskatt til byregjeringen. I 2007 fremkom det imidlertid at det i ?revis hadde p?g?tt skimming i meget stor m?lestokk, ved illegal sidebetting. Omfanget var vanskelig ? ansl?, men selv n?r man la moderate overslag til grunn, hadde denne virksomheten ber?vet kasinoene for over 100 milliarder HK$ de seneste fem ?rene, og byregjeringen hadde g?tt glipp av minst 40 milliarder HK$ i skatteinntekter. Denne ?konomiske kriminaliteten hadde proporsjoner som mafiaens gullalder i Las Vegas aldri var i n?rheten av. Selv med de aller lavest tenkelige overslag for Macao var bel?pet p? minst 1 100 000 US$, mens det i Las Vegas aldri kom opp i 20 000 US$ per ?r.

Se ogs?

• Zhongnan
• Verdensarven i Asia

Eksterne lenker

• (zh) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (pt) Offisielt nettsted
• (en) Macau – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) 澳門 – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• Macau Government Tourism Office
• CIA – The World Factbook — Macau Arkivert 12. juni 2007 hos Wayback Machine.